Adresseavisen slår en mobbesak stort opp onsdag 9. februar. Hele forsiden i papirutgaven er brukt til et bilde av en far som forteller om sin datter som ble mobbet gjennom hele oppveksten. Det spesielle med saken er at faren er sentral SV-politiker og varaordfører i Trondheim og at han fortalte om dette i formannskapet. Ære være faren og Adresseavisen som tar opp mobbing som et problem som må motarbeides på det sterkeste.
Diskusjoner om mobbing vender tilbake med jevne mellomrom, og det er bra. Denne gangen startet det med utgangspunkt i mobbing på nettet av de såkalte rosa bloggerne. Men denne saken tatt opp av Adresseavisen er mer enn spesiell fordi det er en sentral politiker som forteller historien. Den oser av tyngde og troverdighet siden den fortelles i formannskapet og Adresseavisen slår den stort opp med bilde av politikeren over hele forsiden. Politikere fra alle partier og andre som kommenterer på fortellingen roser faren for å stå fram på denne måten og fortelle sin historie. Kommentarene går på viktigheten av å at opp mobbing som sak og problem. Ingen kan være uenig i det.
Støtten fra andre politikere går på det personlige plan og om belastningen ved det å stå fram, men også at faren på denne måten får satt mobbing på dagsorden. Men far til jenta er helt spesifikk da han legger skylden på skolen, klassen og venneflokken. Spesielt sterk er kritikken mot skolen, og dermed rammes både skoleledelse, lærere og medelever i klassen.
Det som er åpenbart er at datteren sliter med psykiske problemer. Dette er noe av innholdet i historien som faren forteller og det er ingen grunn til å bestride dette.
Historien ligger mer enn 15 år tilbake i tid. En fortvilt far forteller sin historie som alle selvsagt blir grepet av, både politikerne i formannskapet og leserne i Adresseavisen.
Men saken inneholder også mange prinsipielt viktige ting. Sett at faren etter 15 år husker feil om hvorfor datteren ble syk. Sett at faren ble så oppildnet og engasjert av den pågående debatten om mobbing at han faktisk kom til å huske feil og dermed gjøre urett mot andre. Visstnok mot en institusjon (skolen) og mot en hel gruppe elever, men også mot en lærer som angivelig ikke tok tak i problemet. Selvsagt kan en slik urett ikke sammenlignes med aleinefølelsen og fortvilelsen det er å bli mobbet gjennom mange år.
I dette tilfellet tar vi farens diagnose som gitt om hvem som er skyld i datterens psykiske problemer. Det er mobbing i skolen. Men kan det finnes andre forklaringsmodeller for hvorfor en jente blir psykisk syk i tenårene, en annen forklaring enn den faren forteller? Ja, selvsagt finnes det, og nå er vi inne på de prinsipielt viktige tingene i saker som dette. Mulige forklaringer på hvorfor noen blir psykisk syk i ung alder er:
- Vedkommende mobbes av venner og klassekamerater. Dette er nok den vanligste årsaken og det er umåtelig viktig at det tas tak i saker som dette
- Kan det være psyken til vedkommende som er preget av angst og at vedkommende dermed ikke fungerer sosialt?
- Kan det være ambisiøse foreldre som stiller datter/sønn overfor et enormt forventningspress som vedkommende ikke klarer å leve opp til?
- Kan det være at vedkommende mislykkes rent faglig i skolesituasjonen og dermed faller ut?
Det finnes sikkert mange andre muligheter også. Men de som er nevnt ovenfor er fullt mulige forklaringsmodeller på en situasjon der en ung datter har blitt psykisk syk. Det kan altså hende at det ikke er skolen eller medelever som er årsaken. Det kan faktisk hende at årsaken er mye nærmere enn en tror, like det eller ikke, men slik kan det ofte være i saker som dette. Og sannsynligvis er det mange slike saker, men det spesielle i denne saken er at det er en varaordfører står fram med historien i formannskapet.
Det har har også skjedd ting i etterkant av oppslaget i Adresseavisen. Samme kvelden var det et femtitalls kommentarinnlegg fra leserne på oppslaget. Innleggene støttet varaordføreren og ga honnør for belastningen det er å stå fram, men også hvor viktig det er å motarbeide mobberne og støttet ofrene.
Adresseavisens politiske redaktør Siri Wahl-Olsen kommenterer saken i Adresseavisen dagen etter. Hun gir også honnør til varaordførerens klokskap for å ta opp denne saken og sette den på dagsorden i Trondheim kommune. I kommentarartikkelen sin sier hun også noe annet som prinsipielt er viktig. Hun sier nemlig at det kom haugevis av søppelinnlegg som kommentarer til denne saken. Dette er vel kjent i alle aviser. Flesteparten av disse innleggene er sjikanerende overfor navngitte personer og det er helt rett at disse lukes ut.
Men sett at en del av disse innleggene er fortvilte rop fra folk som faktisk føler seg overkjørt i saker som dette. Og da tenker jeg ikke først og fremst på overkjørt av en fortvilt far, men av det trykket som ligger i det at en avis kjører saken.
Greier ikke avisene å skille mellom sjikanerende innlegg og innlegg som faktisk gir opplysninger i saken? Nei, det tror jeg ikke de greier. Derfor blir avisen fanget av sitt eget oppslag. Utgangspunktet for oppslaget var å sette mobbing på dagsorden, og det gjøres ved å ta opp en konkret sak der både institusjoner og personer lett kan identifiseres som både mobbere og de som ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen. Men det vil jo være helt umulig for Adresseavisen å forholde seg til en eventuelt annen sannhet i saken (som f.eks kan ligge gjemt blant alle de sjikanerende innleggene) fordi det vil gjøre situasjonen enda verre for den som allerede er blitt psykisk syk av mobbingen.
Dette er altså dilemmaet for både Adresseavisen og de som føler seg uthengt i saken. De kan ikke gjøre noe som helst uten å forverre sakens kjerne. Dette ser vi igjen og igjen i saker som dette. Det spesielle denne gangen var at en kjent politiker fortalte historien og at det skjedde i formannskapet med pressen til stede.
For ordens skyld: Mine betraktninger ovenfor er ikke et forsøk på å så tvil om varaordførerens følelser og datterens sykdom. Det jeg ønsker å vise er hvordan presse og angivelige mobbere i saker som dette kan bli fanget i en umulig situasjon. Pressen må tie og de angivelige mobberne kan ikke fortelle sitt syn på saken fordi dette er med på å gjøre en sykdomshistorie enda verre.
PS: Saken slik den er omtalt i Adresseavisens nettutgave
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar